Antiklimaks

Å slippe ny musikk kan ofte være litt antiklimaks. Jeg går rundt og gleder meg, stresser med å promotere ræva av meg, også poff - sangen er ute. Også stopper det liksom litt der. For det er ikke alltid at det "tar av" - og det er ikke alltid det blir mange streams med en gang. Det er heller ikke sikkert at låta eller jeg blir skrevet om i media. Så da sitter man der, med ører og hjerte som lytter til den nye låta som man selv synes er genial - men som ingen vet om - enda. For det kan ta litt tid. Og det er aldri en sånn eksplosjon. Det er sakte oppbygging. Folk finner da musikken, det bare tar litt tid. Og med et særdeles begrenset budsjett til å promotere, så må det bare bli sånn. Jeg har tro på at musikken er bra den, det har jeg flere bevis på.

Folk finner musikken min, uten promotering eller omtale - eller at den spilles på radio. Dét må jeg ta som et stort tegn på at det er kvalitet. Jeg er nødt til å ta det som et kompliment. Uansett så synes jeg det er herlig å gi ut musikk. Litt stress, litt skummelt. - men gøy. Jeg har funnet ut at om man vil vokse som menneske, så bør man velge å møte det som er skummelt. Å tørre å møte fryktene dine gir deg dessuten et mye mer interessant liv. For hvem vet - kanskje det plutselig gir meg unike muligheter jeg ellers aldri ville fått? Jeg gleder meg uansett til fortsettelsen, og det håper jeg du også gjør! Elin Iren <3